Hva har jeg i fotobagen min?

Ja, hva har jeg egentlig i fotobagen min? For meg som fotograf, er det alltid utrolig spennende å få et innblikk i hva andre fotografer bruker av utstyr til sin fotografering. Kniving mellom de ulike produsentene er stor, og "fanboys'ene" skriker høyt om sitt merke, og skadefryden er av og til stor. Etter å ha drevet som fotograf noen år allerede, har bagen (les: sekken) min gjennom disse årene vært fylt av mye forskjellig kamerautstyr. Jeg har eiet alt fra dyrt premium-utstyr, til rimelig utstyr produsert av tredjehånds produsenter. Avhengig av hva jeg har eiet på et gitt tidspunkt, har tanken vært at utstyret vil gjøre meg til en litt bedre fotograf for en gitt jobb/oppdrag. Jeg må selvfølgelig innrømme at jeg, antakelig som de fleste andre fotografer, synes at å eie det nyeste og fresh'este fotoutstyret tilgjengelig er og høres sinnsykt forlokkende ut!

Påvirkningene er store. På Youtube eller andre ulike fora kan man sitte i timesvis og se/lese anbefalinger og reviews som nærmest skriker; "kjøp dette, og du vil garantert bli en bedre fotograf!". Er man fersk fotograf, er det selvfølgelig lett å gå på limpinnen. Jeg har kjøpt, for så å selge igjen. Unødvendige økonomiske tap? Tja, kanskje. Men, kanskje er det også en helt naturlig del av veien for de fleste fotografer, at man kjøper, prøver, selger og feiler...bare slik finner man kanskje ut hva som fungerer for nettopp seg?

Med økende erfaring og etter hvert en mer definert stil, finner man gjerne en kjernepakke som kort og godt inneholder det man stort sett trenger for å løse sin fotografi på best mulig måte. Man finner gjerne et kamera/system som man til slutt kjenner godt, og et utvalg objektiver som skaper bildene man ønsker skal representere seg som fotograf.

Hva en fotografbag inneholder, vil selvfølgelig variere stort. Noen fotografer har "fullt verktøyskrin"; dvs. flerfoldige kameraer, objektiver og duppedingser av alle slag, men har kanskje også brukt for et stort utvalg til jobben de gjør. Andre fotografer har kanskje bare ett kamera og ett par objektiver til sin rådighet, nettopp fordi disse dekker akkurat det fotografen trenger for å gjøre sin jobb og skape de bildene han/hun ønsker.

Less is more. Per i dag har jeg verken det nyeste eller dyreste fotoutstyret, men et lite utvalg utstyr som jeg kjenner godt og som jeg etter mye prøving og feiling vet at produserer de resultatene jeg som portrett- og bryllupsfotograf ønsker at mine kunder skal få. Det er en god følelse! Å sitte på for mye fotoutstyr hvor man bruker omtrent halvparten i sin daglige fotografi, er for meg både uøkonomisk og unødvendig. Jeg er en stor tilhenger av at less is more. Jeg vil gjøre det beste ut av lite. Dette tror jeg sparer meg for mye unødig energibruk ved at jeg har for mye valgmuligheter at det rett og slett blir forvirrende, og vil minimere unødig kjøp av utstyr som jeg antakeligvis ikke trenger, eller kommer til å bruke minimalt. Samtidig kommer naturlig erkjennelsen av at nytt og dyrt utstyr alene ikke vil gjøre meg til en bedre fotograf. Satt på spissen; ingen har blitt verdensmester kun basert på godt utstyr. Til det kreves dedikasjon, og trening, trening, trening... Oppi alt utstyrs-jaget, er akkurat det en motiverende tanke, synes jeg.

Hva gjelder kameramerke, så startet jeg litt tilfeldig min "fotokarriere" i 2017 med et Sony A6000 speilløst systemkamera. Dette kjøpte jeg i "hui og hast" på Elkjøp, for å fotografere et vennepars bryllup (jeg hadde kun mobiltelefon som kamera på den tiden). Vel, kamerahjulet ble satt på "Auto". "M" var superskummelt, og en risiko jeg ikke kunne ta på denne store dagen. Kameraet gjorde jobben sin. Bildene ble OK. Ikke fantastiske (sett med 2021-briller). Fotografen er og blir den største begrensningen. Men brudeparet ble fornøyde. Heldigvis.

Jeg er fortsatt Sony-bruker. Og heldigvis en fotograf med atskillig mindre begrensninger. Bedre og mer profesjonelle kameramodeller har nå blitt mine verktøy. Det betyr vel at jeg er fornøyd. Sony passer meg, og jeg identifiserer meg med merket. "Sony-viben". Det er noe fresht, nyskapende og spennende over merkevaren Sony. Synes jeg. Men et kamera er tross alt det det er, et verktøy. Det finnes mange gode verktøy der ute. Hva er best av BMW og Audi, liksom..?

Så la oss nå gå inn på det spesifikke kamerautstyret jeg bruker per mai 2021.

Arbeidshestene

2 x SONY A7iii (mark3)

Som skrevet innledningsvis, er Sony-systemet det jeg har holdt meg til siden 2017. Etter å ha vært innom Sony A6000, Sony A7 (mark1, første generasjon) og Sony A7ii, er det mark3 i A7-serien som nå er med meg ute på oppdrag. Det er aldrende modeller på mange måter, men hevder seg fortsatt bra i forhold til at det faktisk er 4 år siden kameraet kom på markedet. Jeg er bare SÅ fornøyd! Lite, kompakt og kjapt, utrolig bra fokus-system, 24 megapixel sensor, super batteritid, lydløs-modus, to minnekortplasser, 4K video, innebygd 5-aksers bildestabilisering, og i ikke minst Sonys brilliante øyefokus-system (som nå de andre produsentene etter hvert har fått i sine kameraer...). I tillegg til å ta bilder, bruker jeg også kameraene til litt filming. Med sin 4K video-oppløsning, er Sony A7iii et meget bra hybridkamera.

Tross at modellen nå er fire år gammel, så biter den godt fra seg målt selv opp mot dagens modeller fra andre produsenter. Er det et par ting jeg savner på dette kameraet, så er det vridbar skjerm med fullt touch-grensesnitt, og litt bedre oppløsning på den elektroniske søkeren (den man titter inn i når man tar bilder). Utover dette, er det ingenting å sette fingeren på rett og slett. Det er rett og slett et helt suverent kamera, som har solgt i bøtter og spann rundt om i verden.

Nå venter jeg, som mange andre Sony-brukere, på den etterlengtede og fortsatt ubekreftede Sony A7iV (mark4). Ryktebørsen går varm. Forhåpentlig kommer den i løpet av 2021. Lukter det en oppgradering?

OBJEKTIVER

Jeg har eiet utallige objektiver de siste årene. Både objektiver med fast brennvidde, samt zoom-objektiver av ulik sort. Objektiver til økonomi-pris, og premium objektiver. Å finne ut av sin egen "objektiv-park" er sannelig ikke lett, og ikke noe man nødvendigvis har fasiten på den dagen man starter med foto. Det sammenfaller mye med å finne sin identitet som fotograf, sin stil og arbeidsmetodikk. Noen fotografer liker å arbeide med zoom-objektivers på grunn av dets anvendelighet (man kan dekke ulike brennvidder og komme nærmere "situasjonen" ved å zoome inn, og fortsatt stå på samme sted), mens andre fotografer helt og holdent arbeider med fastobjektiver (ikke zoom), og drar nytte av fastobjektivenes overlegne lysstyrke og bildekvalitet. Dette forutsetter dog en mer aktiv tilnærming til fotograferingen, da man må erstatte zoom-objektivers innebygde zoom-funksjon med å fysisk forflytte seg, det som korrekt nok omtales som å "zoome med beina".

Det er ikke noe "rett og galt" hva gjelder objektiver og brennvidder, alle fotografer har sin stil, og man bør basere sin objektiv-park på hva man trives best med hva man faktisk fotograferer. Jeg personlige liker å fotografere med fast brennvidde (nå henholdsvis 35mm og 85mm) ene og alene fordi jeg synes det er mer morsomt, man blir en mer aktiv fotograf som må bevege seg mer for å få gode komposisjoner, og man må ofte tettere på objektene sine med bruk av korte brennvidder, eks. 24 eller 35mm. En positiv "bieffekt" er at èn som betrakter bildet ofte kan føle at man nesten er i situasjonen selv, at man så og si kan ta og føle på personen eller stemningen, i stedet for at man betrakter på avstand.

Jeg har tidligere eiet zoom-objektiver som har vært utrolig praktiske til bryllupsfotografering, eks. Sony FE 70-200mm f/2.8 (et fantastisk premium-objektiv på alle måter, og nydelig brennvidde som mange portrett- og bryllupsfotografer har i sin fotosekk), "lillebror" Sony FE 70-200mm f/4, samt Sony FE 24-105mm f/4. Disse objektivene har definitivt sin plass (som f.eks. skolefoto eller generell portrettfotografering/studiofotografering), og er veldig allsidige til sine formål. Valget om å selge disse er mest basert på at de er store og klumpete, lite praktiske og ikke spesielt lyssterke. I bryllups-sammenheng gjorde de meg som fotograf til en "stasjonær fotograf", det førte til at jeg ble stående på samme sted og "zoome inn" på situasjoner istedetfor å være i situasjonen. For meg en litt kjedelig og lite givende måte å fotografere på. Men det er meg. Min personlige mening. For andre vil det praktiske veie tyngst. Jeg ser den.

Portrettøren SONY FE 85mm f/1.8

Mitt favoritt portrettobjektiv. Et lyssterkt, lett og lite objektiv som sitter som hånd i hanske på mine Sony A7 kameraer. Spesielt for bryllupsfotografi, er man ofte fotograferer på steder og i lokaler med lite og dårlig lys. Da er et lyssterkt objektiv alfa-omega for i størst mulig grad å unngå kornete og uskarpe bilder (så sant man ikke er en "blitz-fotograf" som liker å sette opp utallige eksterne blitser rundt omkring i et lokale for på den måten å belyse lokalet med kunstig lys, da kan man slippe unna med mindre lyssterk optikk...).

Dette er den rimeligste av Sonys egenproduserte 85mm objektiver, men leverer helt fantastisk bildekvalitet og utmerket bokèh (slørete bakgrunn). Jeg simpelthen elsker bildene som dette objektivet produserer! Og det fungerer like bra både til foto og video! At objektivet er så lite og lett at jeg kan skyte "enhånds", er heller ikke noe annet enn et kjempepluss. (Da kan jeg benytte den ledige hånden til hva jeg vil; holde en liten blits eller LED-lys, drikke kaffe eller bare klø meg i hodet). Yey!

Utover dette er det også mange tredjehånds produsenter som lager meget gode objektiver med Sonys objektiv-fatning, f.eks. Sigma, Tamron og Samyang for å nevne noen. Jeg har foreløpig ikke prøvd andre 85mm objektiver i praktisk bruk frem til nå, men at det finnes mye bra optikk der ute fra ulike produsenter er et faktum. Mye bra! Enn så lenge har jeg ikke planer om å oppgradere.

Historiefortelleren

SIGMA 35mm f/1.4 DG HSM

,Jeg har forelsket meg totalt i 35mm brennvidden. Kunne jeg bare hatt ETT objektiv, hadde jeg valgt 35mm'eren. Lett! Den er i utgangspunktet kategorisert som vidvinkel, uten egentlig å føles slik. Den har en brennvidde som passer perfekt til historiefortelling. Det er rett og slett noe magisk over bildene denne brennvidden produserer, den type følelse man får av å se en god film. Derfor passer den også etter min mening perfekt til f.eks. bryllupsfotografering. Man kan være relativt tett på, men allikevel få med både mennesker og miljøet rundt. Den er akkurat passe vid uten å bli for vid, og for meg det perfekte kompromiss mellom "standard" vidvinkel (24mm) og portrettobjektivet. Dette vil si at man også fint kan ta portretter med dette objektivet, uten at man får en "kikkehullseffekt", eller at hoder og neser blir store og rare, eller andre ting i ytterkant av bildet blir avlangt, fordreid og bare ser merkelig ut.

Min første 35mm til A7-serien var en brukt Samyang 35 f/1.4. Det var bortimot det rimeligste man kunne få av 35mm til A7-serien, og kostet på daværende tidspunkt mellom 5-6000 kr. På tross av dette, produserte det etter min mening helt fabelaktige og livlige bilder, med nydelig slørete bakgrunn. Dessverre gikk dette i stykker, ved at det en dag plutselig "låste seg", og autofokusen ikke lengre fungerte (kan det være på grunn av at det var et "billig-objektiv", eller var det bare maks uflaks...?).

Kjøp av en ny 35mm tvang seg naturlig nok frem, og valget stod til slutt mellom Sony FE 35mm f/1.8 og Sigma 35mm f/1.4 DG HSM. Jeg endte med å kjøpe sistnevnte. Det kunne blitt hvem som helst av dem. Men jeg angrer ikke på valget. Objektivet er praktisk i bruk og balanserer relativt godt på kamerahuset (kan skytes enhånds, men ikke over lengre tid..), er relativt lite (dog litt større og tyngre enn Sony sin), har snappy autofokus og produserer sylskarpe bilder med fine farger og nydelig, slørete bakgrunn. Thumbs up!

Ulempene er at det fokuserer litt treigere dersom man vil bruke det i video-modus, og at det er litt større og tyngre enn mange av de andre 35mm'erene på markedet.

Mitt mest brukte objektiv i bryllupssammenheng, hvor jeg anslår at så mye som 60-70% av bildene i løpet av en dag tas med dette objektivet.

Vidsyneren

TAMRON 17-28mm f/2.8 Di III RXD

Dette objektivet kjøpte jeg opprinnelig til boligfoto (ja, jeg har også prøvd meg kort innen denne fotosjangeren). Av og til må man rett og slett få en "vid vinkel" på ting, det være seg innendørs i små rom eller utendørs for å kunne ta virkelig vide miljøbilder, eks. arkitektur, omgivelsesbilder i brylluper etc. Altså, i situasjoner hvor man ønsker å få med mest mulig i bildet.

På dansegulvet i et bryllup kommer f.eks. en vidvinkel til sin fulle rett! Det fordrer dog at jeg som fotograf selv er på dansegulvet, og ikke utenfor. Hvor er jeg, tror du? :)

Tamron 17-28mm f/2.8 Di III RXD har fått særdeles mye skryt i tester og reviews på nettet. Det fikk en høythengende EISA Award for beste vidvinkelzoom, og ja, det lever virkelig opp til denne prisen for å si det slik! Jeg er bare så fornøyd, etter å ha testet og brukt det i mange forskjellige sammenhenger. Objektivet er utrolig snappy, autofokusen er helt amazing, og den produserer nydelig og skarpe bilder!

Eneste ulempe: mangler utvendig bryter for autofokus/manuell fokus. That's it!

Det er ikke mitt mest benyttede objektiv på fotofronten (hadde jeg bare vært landskapsfotograf....), men jeg bruker det der hvor det er nødvendig og kanskje spesielt i brylluper hvor jeg ønsker å få med mest mulig av omgivelsene, f.eks. til bilder inne i kirka for å få med alle som er tilstede, arkitekturen osv. Jeg hadde muligens klart meg relativt godt uten denne, men GUD så kjekt det er å kunne ta bilder ned til 17mm! Dette objektivet rocker på dansegulvet, og gir helt rå "in the moment"-bilder brukt i sine rette elementer.

Til videobruk bruker jeg derimot dette objektivet mye! Dette er faktisk mitt aller beste video-objektiv, og er såpass lite og lett at det balanserer perfekt på min DJI Ronin-SC gimbal.

Normalzoom og videokompanjong

TAMRON 28-75 f/2.8 Di III RXD

"Lille-Tamron" måtte jo få en storebror. I takt med at jeg det siste året har komplementert fotograferingen min med video, meldte det seg plutselig et behov for litt mer rekkevidde mens jeg filmer (jeg solgte jo min Sony FE 24-105mm før jeg kom ordentlig i gang med video, og som også hadde passet godt til formålet). I motsetning til i foto, så er jeg stor fan av zoom-objektiver til videofilming. Det er så praktisk å kunne zoome og endre brennvidde umiddelbart mens man filmer, i stedet for å være avhengig av til stadighet å bytte og balansere objektiver på gimbalen. Dette vet jeg er en smakssak, likt objektiv-valg til ren fotografering.

Man skal ikke stikke under en stol at det av og til kan være utrolig kjekt med en zoom i normal-området (ca. 24-70mm) til ren fotografering også, selv om jeg helt oppriktig ikke hadde kjøpt et slikt objektiv kun til fotografering. Men det har rett og slett sine klare fordeler å kunne zoome innimellom, selv om jeg antakeligvis fortsatt kommer til å mesteparten av bildene mine med fastobjektiver. Har man spesifikke oppdrag hvor det kun handler om å dokumentere noe som er dynamisk og ikke står stille, eks. barn i fri lek, parader, 17.mai-tog, kan det fort bli en litt for stor begrensning å kun basere seg på èn fast brennvidde. Da kommer zoom'ene virkelig til sin rett. Man får større valgfrihet med tanke på komposisjon og utsnitt. Av og til er "kjedelig" det beste, rett og slett.

Dette objektivet har jeg ikke eiet så lenge, men i praktisk bruk har det allerede utmerket seg like positivt som 17-28mm'en. det produserer utrolig fine og skarpe bilder, har en utrolig responsiv og treffsikker autofokus og et zoom-område som dekker bortimot det man trenger til f.eks. eventfotografering. Et skikkelig allround-objektiv med andre ord! Dessuten er prisen omtrent en tredjedel i forhold til Sonys egen normalzoom, og etter tester å bedømme står det ikke mye tilbake for Sony-objektivet rent teknisk og bildekvalitetsmessig. Det er definitivt ikke noe prangende "premium-følelse" over det rent konstruksjonsmessig, men det gjør jobben sin, og vel så det!

LA DET BLI LYS

2 x GODOX AD200 PRO | GODOX V860ii | GODOX TT685

Av og til trenger man lys. Mye eller lite. Men man må ha det. Og er det ikke tilstede, må man ordne lys selv. Jeg har kjøpt meg inn i Godox-systemet, og er rett og slett storfornøyd med valget. Dette har etter hvert vokst seg til å bli et anerkjent merke (dog ikke ansett som premium, men who cares?) og et merke som produserer utrolig bra kvalitet for lite (alt er relativt..) penger.

Den første blitsen jeg noensinne kjøpte meg var en Sony HVL-F20, til mitt Sony A6000 kamera. Tanken var å ha en liten og kjekk blits jeg kunne ha oppå kameraet mitt når jeg tok hverdagsbilder innendørs. Men denne blitsen var det så lite futt i, at jeg fort solgte den igjen!

Som en konsekvens av dette kjøpte jeg en Godox tt685, en blits med atskillig mer mer futt i. Den fungerte først som en "putt-oppå-kameraet-blits" som jeg i det store og hele egentlig ikke visste hvordan jeg brukte ordentlig. Nysgjerrigheten og iveren tok etter hvert overhånd, og jeg lærte meg etter hvert basic lyssetting, noe jeg har lagt ned mange timer i for å mestre slik at jeg kan/tør å bruke det ute på fotooppdrag. Jeg har også vært så heldig å lære mye om lys og lyssetting i min tid som tidligere barnehage- og skolefotograf. Læringskurven har vært bratt!

Jeg føler nå jeg sitter på en "lyspakke" som passer både lommaboka mi, som gir god "futt", og ikke minst innfrir mitt ønske om å slippe å drasse rundt på mer utstyr enn strengt nødvendig; blitser som er enkle i bruk, tar liten plass, er lette å ta med seg ut og som fungerer bra på location-basert fotografering samt til enkelt studiofotografering.

Til både portrettfoto og bryllupsfoto har jeg mine to Godox AD200 Pro blitser. De er trådløse, relativt små (får de ned i en romslig jakkelomme), men allikevel overraskende kraftige blitser med en effekt på freidige 200 wattsekunder hver (ca. tre ganger så kraftige som "ordinære" blitser slik som Godox V860ii og tt865). Det geniale med disse blitsene er at jeg i tillegg til å bruke de som separate lyskilder, også kan koble de sammen ved bruk av Godox AD-B2 adapter og dermed få 400 wattsekunder som èn enkelt lyskilde. Så mye futt og effekt at jeg fint kan (hvis ønskelig og ved behov) belyse et objekt/person midt på dagen i direkte sollys. Dessuten går de på batterier, så jeg slipper å dra rundt på kilometerlange strømledninger! :p

Til innendørsbruk og de gangene jeg ikke trenger riktig så mye effekt utendørs har jeg Godox V860ii og Godox tt865. Disse fungerer både oppå kameraet i blitsskoen, men også som egne trådløse lyskilder sammen med mine andre blitser. Jeg har derfor totalt hele 4 separate Godox-blitser å leke med samtidig, noe som i de aller fleste tilfeller er overkill for slik jeg normalt fotograferer og lyssetter mine bilder. Men det er uansett fint å ha muligheten dersom man plutselig ønsker å bare bli vill og gal, og freake ut max! :p

Hendig LED-lys

Rotolight NEO 2

Rotolight NEO er et relativt lite og hendig LED-panel med justerbar fargetemperatur og lysstyrke, og siden den er en kontinuerlig lyskilde (som en lommelykt) er den fin å bruke både til filming og fotografering. Den er definitivt ikke så kraftig som en standard blits, og har bortimot null effekt ute i dagslys så sant man ikke "kliner den" helt oppi fjeset til noen. Til innebruk derimot, skinner den virkelig. Denne bruker jeg vanlig blits, men de ganger jeg bruker den er jeg alltid like glad for at jeg har kjøpt den. Ved å ha et slikt LED-lys som fungerer bortimot som en stor lommelykt (men med mye "mykere" lys!) med mulighet for å justere lysstyrke og temperatur, er det enkelt å lyssette både mennesker og objekter på en mer effektiv måte enn ved vanlig blits. Man ser jo resultatet foran seg før man tar bildet!

Jeg bruker den mest når jeg f.eks. fotograferer detaljer, ringer o.l. i brylluper, eller når jeg ønsker å ta "raske" portretter innendørs. Jeg bruker den også noen ganger som hårlys i studiobilder. Dyr gadget? Ja. Men jeg synes den er verdt pengene.

Lysformere og gels

MAGMOD + SELENS

Jeg elsker å være kreativ. Bruke farger og lys. Forme lyset. Jeg forsøker stadig å utvikle den delen av fotografien min. Jeg kommer ikke til å gå inn på det rent tekniske eller praktiske rundt lysforming, men at det av og til er kjekt, og faktisk nødvendig, er ingen underdrivelse.

Til dette har jeg investert i noen lysformere og gels (gjennomsiktige fargeark i plast) fra MagMod og Selens (Selens er kopiprodukter av MagMod, og er naturlig nok rimeligere). Begge er superpraktiske magnetbaserte produkter, det vil si at man nærmest kan "kaste" de foran på en blits, så blir de sittende fast og er klare til bruk. MagMod har utviklet seg til å bli en slags fotografisk "religion", og har produkter som er mye brukt av bryllupsfotografer og ambassadører verden rundt. Etter å ha testet både MagMod og Selens, er det på sin plass å si at "originalen" MagMod defintivt kan skilte med den absolutt beste kvaliteten av de to. Her får man det man betaler for.

Disse kjekke produktene tar lite plass i fotobagen, og er utstyr jeg trekker frem spesielt i bryllupssammenhenger dersom jeg f.eks. ønsker å lage noen ekstra kreative bryllupsportretter. Jeg eier flere softbokser som jeg bruker til studiobilder, men de er store og upraktiske å dra med seg ut på brylluper, og da kommer disse produktene til sin rett! Spesielt har jeg brukt MagMod MagSphere mye. Dette er en blits-diffuser laget i silikon som tar minimalt med plass (kan nærmest krølles sammen og legges i jakkelomma), og er utrolig kjekk å ha ute på oppdrag, f.eks når jeg tar portretter på vindfulle dager. Der hvor en stor softbox eller liknende stående på et stativ lett ville ha blitt veltet av et heftig vindkast, står denne lille hendige diffusoren støtt som fjell. Den gir et fint lys (dog ikke like mykt som større diffusorer som paraplyer, softbokser o.l.),men noen ganger går det praktiske foran i køen rett og slett!

På location er dette rett og slett det eneste man trenger, spør du meg!

ANNET UTSTYR

I tillegg til alt jeg har nevnt frem til nå, kommer selvfølgelig en del annet utstyr som i en eller annen sammenheng er en del av mitt fototekniske arsenal. Det være seg nødvendig utstyr som kamerastropper, softbokser, fotobakgrunner, kamera- og blits-stativer, rengjøringsutstyr, minnekort, batterier, etc etc. (Egentlig uten nevneverdig interesse for noen, så sant man ikke selv er fotograf). Av naturlige årsaker har jeg utelatt å beskrive disse mer inngående.

Anders